Solveig og Simen giftet seg i Ullern Kirke, hadde portrettfotografering på Bogstadvannet, samt utsiktspunktet Kragstøtten, og avsluttet med middag og fest på Askeladdens Hus nær Holmenkollen.
Dagen startet en varm solskinnsdag på Ullern Kirke i Oslo. Simen ventet klar med venner og familie på at bruden skulle ankomme og seremonien kunne begynne.
Brudens far møtte opp i full uniform, klar for å gå sin datter ned midtgangen til majestetiske Ullern Kirke. Gjestene hadde tatt sin plass, og det eneste som gjenstod var å vente på at kirkeklokkene fullførte slagene sine.
Seremonien ble gjennomført etter alle kunstens regler med rørende løfter og vakre velsignelser. De kunne tre ut av kirken som kone og husbond for første gang og steg ut i perfekte lysforhold på trappen for å ta imot gratulasjoner fra glade gjester.
Paret kjente noen som eide en perle av en veteranbil som var dekorert med blomster og tradisjonelle hermetikkbokser. De kunne klatre inn i det hvite gliset med en sjåfør kledd i vaskekte sjåførlue, og satte kursen mot Bogstadvannet hvor vi skulle fotografere første sett med portretter.
Vi hadde også planlagt en stopp på Kragstøtten, en utsiktsplass på vei mot Askeladdens Hus. Vi skulle klatre opp på en liten knaus på plassen der og få tatt portretter med utsikten. Akkurat idet vi ankom og begynte å komme opp i finstasen kunne vi se at et spektakulært regnvær var på vei inn mot oss. Det blokket faktisk utsikten til dels, og gav veldig dramatiske skyer som vi lente oss inn i. Vi kjappet oss til å få knipset bokstavelig talt et par bilder her før vi måtte forte oss ned igjen før himmelen skulle tømme bøtta over oss. Vi kom oss ned klippen før det startet, men ikke helt inn i bilen. Heldigvis hadde jeg tatt med gjennomsiktige paraplyer for anledningen, som jeg alltid gjør, just in case.
Vel fremme på Askeladdens Hus på Holmenkollen kunne selskapet sette i gang. Brudeparet ble tatt imot inne i aulaen på huset ettersom regnværet hadde bare akkurat nettopp stoppet opp hvor alle fikk et glass bobler. Det ble spilt kubb på plenen utenfor, og stemningen var god. Vi passet på å få inn litt gruppebilder av brudeparets nærmeste, samt et stilig gruppebilde av alle sett ovenfra med drone.
Middagen satte i gang i hovedrommet på Askeladdens Hus hvor det ble servert tre spennende retter. Det var mange som stod brudeparet nært som ønsket å si noen ord, inkludert folk som hadde reist helt fra langt oppi nord. Det var mye rørende ord som ble delt, men mang en latter også. Gjestene var også ivrige på å klirre i glasset og trampe i gulvet for å drive de nygifte til kyss. Jeg fikk kjørt meg litt på trampingen der jeg et par ganger måtte formelig dra en sklitakling inn under bordet for å rekke det, men jeg klarte det fint.
For anledningen rigget jeg opp studiolys i aulaen for å ta stilige portretter av gjestene som tok seg tid i mellom slagene under middagen for å ta noen portretter. Det pleier å settes stor pris på av både brudepar og gjester.
Middagen var over, men det hadde blitt fart i gjestene, og det var klart for kakekutting og bryllupsdansen som også skulle åpne dansegulvet. Det var også tid for solnedgang, og jeg fikk speidet ut at solen gav fantastisk lys inn gjennom trærne like utenfor huset. Jeg foreslo at vi tok oss 10 minutter til å dra ut og få tatt noen bilder med bare brudeparet ute i skogen, og det ble svært vellykket.
Festen var offisielt i gang og dansegulvet åpnet. De hadde fått satt sammen en tøff miks av norsk partymusikk som falt i god smak hos gjestene. De som etterhvert ikke orket mer av dansegulvet kunne tre ut i lokalets koselige barområde hvor du på ingen måte kunne føle deg noe tryggere enn på dansegulvet. Det var stor sannsynlighet for at du ble inkludert i shots og annen morro.
Etter dette begynte kvelden å nærme seg slutten for meg, og jeg begynte å pakke sakene. Det er alltid litt bittersøtt å være ferdig for dagen etter et slikt oppdrag. Man er gjerne sliten, men ser også at det er mye liv som skjer rundt en og fotografen i meg har som regel veldig lyst til å fortsette å fange stemningen! Men man må også kjenne sin besøkelsestid så klart, så jeg rullet fornøyd hjemover med tusenvis av bilder på kamera som straks skulle gåes igjennom.